Fukttransport, tørking og pusteevne forklart

Fukttransport, hurtigtørking og pusteevne beskriver ulike egenskaper ved et stoff. Et materiale kan transportere væske godt uten å tørke raskt, og luft som strømmer gjennom mesh, er noe annet enn vanndamp som passerer gjennom et stofflag. Ta utgangspunkt i egenskapen som betyr noe for plagget. De tre ordene er ikke én samlet kvalitetskarakter.

I den første samtalen om stoff beskriver dere aktivitet, klima, passform og hva som brukes under eller over plagget. Ut fra dette kan Voyager Sportswear se på aktuelle alternativer. Skal produktet ha en tallfestet påstand eller oppfylle en forhandlers testkrav, bør dere oppgi kravet før stoffet velges.

Finn ut hvilket spørsmål testen svarer på

AATCC TM195 måler hvordan et tekstil håndterer flytende fukt. ISO 11092 gjelder termisk motstand og vanndampmotstand under definerte, stabile forhold og fastsetter ingen generell spesifikasjon for brukerkomfort. Andre metoder dekker tørking og luftgjennomtrengelighet. Spør laboratoriet hvilken metode som passer påstanden dere planlegger.

Resultater fra ulike metoder eller forhold kan ikke nødvendigvis sammenlignes direkte. Et testresultat for et stoff viser heller ikke hvordan hver enkelt bruker vil oppleve plagget i en kamp, fordi passform, andre plagg, vær og aktivitet også påvirker komforten.

Se lenger enn fibernavnet

Garnets oppbygning, stoffets struktur og vekt og eventuelle etterbehandlinger kan påvirke hvordan stoffet håndterer fukt. En fiber som tar opp lite vann, transporterer ikke nødvendigvis fukt godt, og stoffvekten alene avgjør ikke hvor raskt stoffet tørker. En etterbehandling kan endre egenskapene, og hvor lenge effekten varer, avhenger av kjemien og hvordan den er påført.

Spør om dokumentasjonen gjelder stoffet slik det er mottatt, vasket stoff eller det ferdige plagget. Skal egenskapen tåle vask og vedlikehold, avtaler dere en egnet kontroll etter vask. Det første resultatet viser ikke hvor lenge egenskapen varer.

Les dokumentasjonen i sammenheng

En nyttig rapport oppgir materialet eller produktet som er testet, metode og versjon, laboratorium, dato, prøvens tilstand, resultat og enheter, og eventuelt godkjenningskriteriet. Spør hvordan den testede prøven forholder seg til den planlagte ordren, og om endringer i farge, etterbehandling, konstruksjon eller leverandør gjør resultatet mindre relevant.

Et datablad fra leverandøren kan være et utgangspunkt når det går tydelig fram hvilken metode som er brukt, og hva databladet gjelder for. Det bør ikke godtas ukritisk, men en eldre representativ test eller en intern metode er heller ikke uten verdi av den grunn. Hvilken dokumentasjon som kreves, avhenger av påstanden, kundens krav og hvor ensartet produktet er. Tett hullene i dokumentasjonen før dere legger resultatet til grunn.

Brukstester i produktutviklingen

Med en brukstest kan dere sammenligne komfort, om plagget klistrer seg til huden, våte partier og bevegelse i aktiviteten plagget er laget for. Testpersonene bør ha riktig størrelse og få de samme spørsmålene hver gang, og forholdene bør noteres. Sammenlign med et referanseplagg der det er nyttig, og gjenta testen etter relevant vask og vedlikehold.

Observasjonene utfyller laboratoriedokumentasjonen, men de blir ikke et standardisert testresultat bare fordi de er skrevet ned. En offentlig påstand må samsvare med det dokumentasjonen faktisk støtter. En påstand som «tørker dobbelt så raskt» må bygge på en definert sammenligning og data som holder, og et resultat for stoffets fukthåndtering kan ikke alene love at et plagg hindrer overoppheting.

Gjør beslutningen om til et krav i ordren

Noter valgt stoff, egenskapen som kreves, forholdene den vurderes under og eventuelle akseptkriterier. Det må også avtales hvem som leverer eksisterende dokumentasjon eller bestiller flere tester, hva det koster og hvor lang tid det tar, og om resultatet må foreligge før godkjenning.

Veiledningen om stoffbrief hjelper dere med å beskrive produktet, og veiledningen om vask og holdbarhet kobler egenskapene til vedlikehold. For påstander om resirkulert innhold bruker dere den separate veiledningen om sertifiseringsdokumentasjon: tester av fukthåndtering dokumenterer ikke hvor materialet kommer fra.

Spørsmål og svar

Hvilken test måler fukttransport i stoff til sportsklær?

Fukttransport i stoff kan blant annet måles med AATCC TM195, en metode for hvordan et tekstil håndterer flytende fukt, det vil si hvordan væske beveger seg og fordeler seg gjennom eller langs tekstilet. Tørkehastighet, luftgjennomtrengelighet og vanndampmotstand måles med egne metoder, og resultater fra ulike metoder eller forhold kan ikke nødvendigvis sammenlignes direkte. Spør laboratoriet hvilken metode som passer påstanden dere vil bruke, og sjekk om resultatet gjelder stoffet slik det ble mottatt, vasket stoff eller det ferdige plagget.

Hvordan testes pusteevne i stoff til sportsklær?

Pusteevne i stoff testes enten som luftgjennomtrengelighet, altså luftstrøm gjennom et materiale ved en trykkforskjell, eller som vanndampmotstand eller vanndamptransport, altså hvordan vanndamp passerer gjennom et materiale eller flere lag, og testen må angi hvilken egenskap som måles. ISO 11092 gjelder termisk motstand og vanndampmotstand under definerte, stabile forhold og fastsetter ingen generell spesifikasjon for brukerkomfort. En nyttig rapport oppgir metode og versjon, prøvens tilstand, resultat og enheter.

Hvilken dokumentasjon trengs for å kalle sportsklær hurtigtørkende?

For å kalle sportsklær hurtigtørkende trenger dere en tørketest som oppgir hvordan prøven ble fuktet og hvilke omgivelsesforhold som gjaldt, gjort på en prøve som tydelig henger sammen med den planlagte bestillingen. Stoffvekten alene avgjør ikke hvor raskt stoffet tørker, og en påstand som «tørker dobbelt så raskt» må bygge på en definert sammenligning og data som holder. Noter materiale, metode og versjon, laboratorium, dato, prøvens tilstand, resultat og enheter, og avtal om resultatet må foreligge før godkjenning.