Ordliste for sportsklærproduksjon

På denne siden

Alfabetisk oversikt
Begreper som ofte blandes sammen
Materialer
Konstruksjon
Trykk, merking og etiketter
Utvikling og prøver
Kvalitet og regelverk
Innkjøp og logistikk
Bruk begrepet i en tydelig beskrivelse

I ordlisten kan dere slå opp begreper fra tilbud, tech packs og prøvegjennomganger og se hva de betyr, hvorfor de er viktige, og hva dere bør avklare i bestillingen. Oppslagene dekker materialer, konstruksjon, trykk og merking, utvikling, kvalitet og innkjøp.

Bransjeord brukes ikke likt overalt. Bruk definisjonene når dere avklarer produktet eller ansvarsfordelingen med leverandøren. Er beskrivelsen deres ufullstendig, kan Voyager Sportswear hjelpe med å utvikle den.

Alfabetisk oversikt

Begreper som ofte blandes sammen

Begreper	Hva som skiller dem
Kroppsmål og plaggmål	Målene på personen som skal bruke plagget, mot målene på selve plagget. Sammenlign tilsvarende mål og ta hensyn til bevegelsesvidden.
Fargeprøve (lab dip) og trykkprøve (strike-off)	Den ene er en innfargingsprøve, den andre en trykkprøve. Avklar materialet og hva godkjenningen omfatter.
Størrelsessett og størrelsesløp	Størrelsessettet er prøver i utvalgte størrelser, størrelsesløpet er spekteret av størrelser eller fordelingen av antall. Oppgi antallene tydelig.
Private label og OEM	Private label gjelder hvilket merke produktet selges under, OEM gjelder hvem som leverer design og spesifikasjon. Én ordre kan være begge deler.
Sublimasjon på tilskårne deler og rull-til-rull-sublimasjon	Ved sublimasjon på tilskårne deler plasseres motivet på hver del før søm. Ved rull-til-rull-sublimasjon trykkes metervaren før tilskjæring.
Ledetid og mottaksdato	Ledetid er tiden mellom to avtalte milepæler, mottaksdato er dagen varene må være fremme.
Toleranse og bevegelsesvidde	Toleranse er tillatt avvik fra en spesifikasjon, bevegelsesvidde er forholdet mellom plaggmål og kroppsmål.
Sertifisering og dokumentert ytelse	Dokumentasjon for en sertifiseringspåstand beviser ikke nødvendigvis stoffets fysiske egenskaper.

Materialer

Polyester

En syntetisk fiber som er mye brukt i sportsklær og er vanlig ved sublimasjonstrykk. Av polyester lages svært ulike stoffer, fra åpen mesh til glatt, elastisk strikk, så fibernavnet alene sier ikke noe sikkert om komfort eller tørking. Bekreft sammensetning, struktur, etterbehandling og om stoffet egner seg for merkingen dere planlegger.

polyester og polyamid i treningsklær

Polyamid (nylon)

En gruppe syntetiske fibre som ofte kalles nylon, og som brukes i både vevde og strikkede sportsklær. Grep og egenskaper avhenger av garnet, strukturen og etterbehandlingen. Se på det foreslåtte stoffet med tanke på bevegelse, dekkevne og vask, og bekreft en farge- eller merkemetode som passer. Sublimasjon som fungerer på polyester, fungerer ikke nødvendigvis her.

polyester og polyamid i treningsklær

Elastan

En elastisk fiber som også kalles spandex. LYCRA er et varemerke og ikke fellesnavnet på fiberen. Elastan bidrar til elastisitet og formgjenvinning, men prosentandelen sier ikke hvordan det ferdige stoffet oppfører seg. For tights bør dere bekrefte strekk og formgjenvinning i begge retninger og se på det ferdige plagget etter den vasken som er aktuell.

slik spesifiserer dere elastisitet og formgjenvinning

Stoffvekt (g/m²)

Stoffets vekt i gram per kvadratmeter, ofte forkortet GSM. Vekten gjør det lettere å identifisere og sammenligne materialer, men sier ikke alene noe om tykkelse, dekkevne eller slitestyrke. Bekreft valgt stoffreferanse og avtalt vekttoleranse, og se hvordan plagget ser ut i riktig farge og passform.

Stoffvekt, dekkevne og plaggets utseende

Single jersey

Enkeltstrikk med ulik forside og bakside, vanlig i t-skjorter og drakter. Fallet og kantenes tendens til å rulle seg påvirker både håndtering og utseende, og single jersey er ikke nødvendigvis det letteste stoffet. Bekreft vekt, stabilitet etter vask, dekkevne og om stoffet passer til designet.

Interlock

Dobbeltstrikk der begge sider ser like ut, ofte valgt for glatt overflate og mer fylde. Elastisitet, vekt og dekkevne avhenger av garn og strikkeforhold, så interlock er ikke nødvendigvis bedre enn single jersey. Kontroller stoffprøven og plagget dere får foreslått, opp mot passformen og trykkeffekten dere er ute etter.

Piqué

Betegnelse på stoff med strukturert overflate. Strikket piqué er kjent fra poloskjorter, men det finnes også vevd piqué. Strukturen kan endre grepet og hvordan fine grafiske detaljer blir seende ut. Oppgi om stoffet skal være strikket eller vevd der det har betydning, og bekreft konstruksjon, vekt og en prøve med merking.

Mesh

Et stoff med åpen struktur, som kan være strikket eller vevd. Åpningene kan gi luftgjennomstrømning, men påvirker også dekkevne, trådtrekk og trykte detaljer. For sidepartier på drakter bør dere bekrefte hullmønster, elastisitet, om fargen stemmer med resten av plagget, og om partiet dekker nok i bruk.

Varpstrikk (warp knit)

Strikk der garnet i hovedsak mates i stoffets lengderetning, for eksempel trikot og raschel. Strukturene spenner fra åpen mesh til tettere stoffer med ulik stabilitet og elastisitet. Bekreft konstruksjonen, og test om plagget får den bevegeligheten og dekkevnen det må ha.

French terry

Et strikket stoff med løkker på baksiden og en forholdsvis glatt forside. Det brukes til mellomlag som sweatshirts, og varme og tykkelse avhenger av sammensetning, struktur og vekt. Bekreft løkkesiden, grepet og hvordan mål og utseende endrer seg etter avtalt vask.

Fleece

I klær betyr fleece et stoff med oppruet eller luvet overflate, ofte laget ved å børste et strikket stoff. Fleece kan gi mykhet og isolasjon, men begrepet dekker ulike konstruksjoner. For et oppvarmingsplagg bør dere bekrefte hvilken side som er oppruet, vekt og tykkelse, hvor mye fiberavgivelse eller nupping som kan forventes, og vask.

kategorisiden for jakker

Vevd stoff

Stoff laget ved at renning og innslag krysses. Vevd stoff kan brukes til ytterlag eller gi et mer strukturert uttrykk, men kan også være elastisk takket være garnvalg, binding eller etterbehandling. For shorts og jakker bør dere bekrefte bevegelsesfrihet, om det trengs fôr, og om stoffet tåler merkingen.

Strikket stoff

Stoff der garnet danner løkker i hverandre, i motsetning til vevd stoff, der renning og innslag krysses. Strukturen kan gi fleksibilitet, men strikkestoffer varierer mye i fall, stabilitet og strekk. Bekreft den konkrete strukturen og de ferdige egenskapene. Ordet «strikket» er ikke noe mål på elastisitet eller komfort.

Elastisitet og formgjenvinning (stretch and recovery)

Elastisitet er hvor mye stoffet strekker seg under angitte forhold, formgjenvinning er hvordan det trekker seg tilbake når kraften tas bort. Balansen mellom de to påvirker bevegeligheten og om plagget poser seg i bruk. Bekreft retning, belastning eller forlengelse, holdetid og hviletid, og se på sømmer og linning sammen med stoffet.

slik spesifiserer dere elastisitet og formgjenvinning

Fireveis strekk (four-way stretch)

Vanlig handelsbetegnelse på stoff som strekker seg både på langs og på tvers. Betegnelsen sier ikke hvor mye stoffet strekker seg eller hvor godt det går tilbake, og ordet brukes ulikt. Oppgi krav for begge retninger, og avtal hvordan stoffet må oppføre seg i de bevegelsene plagget skal brukes til.

Fukttransport (moisture wicking)

Væske som beveger seg gjennom eller langs et tekstil, blant annet ved kapillærvirkning. Fukttransport kan bidra til å spre fuktigheten, men sier ikke alene noe om tørketid eller komfort for brukeren. Bekreft hvilken egenskap som er målt, med hvilken metode og på hvilket materiale, og om egenskapen fortsatt gjelder etter den vasken plagget skal tåle.

Slik vurderer dere påstander om fukttransport, hurtigtørking og pusteevne

Hurtigtørking (quick drying)

Beskriver hvor raskt et stoff tørker under angitte forhold. Resultatet avhenger av materialet, vannmengden og omgivelsene, så uttrykket må settes i sammenheng når det brukes som påstand. Be om metode, resultat og eventuelt sammenligningsstoff, og spør om målingen er gjort før eller etter vask.

Pusteevne (breathability)

Et vidt begrep som ofte brukes om luftgjennomgang eller vanndampgjennomgang, to ulike egenskaper. En åpen mesh og et ytterplagg i flere lag kan måtte vurderes på ulik måte. Spør hvilken betydning som menes, og hvilken testmetode og hvilke forhold som er brukt. Ett enkelt resultat er ingen generell garanti for komfort.

Påstand om UV-beskyttelse

Et utsagn om beskyttelse mot ultrafiolett stråling, ofte med en UPF-verdi fra en definert test. Hvor mye verdien sier, avhenger av stoffets farge, konstruksjon og tilstand og av hvor mye av kroppen plagget dekker. Før en verdi knyttes til produktet, bør dere bekrefte gjeldende krav til testing og merking, hvilket materiale som er testet, og bruksforholdene.

Fukttransport, tørking og pusteevne forklart

Resirkulert polyester

Polyester laget av resirkulert råstoff, som kan komme fra ulike gjenvunne kilder. Resirkulert innhold sier noe om hvor materialet kommer fra. Det beviser verken alle miljøfordeler eller at stoffet har de samme egenskapene. Bekreft innhold og sporbarhetsdokumentasjon, eventuelle regler for sertifiseringspåstander og om det ferdige stoffet egner seg.

resirkulerte materialer og sertifiseringspåstander

Spinnfarget garn (dope-dyed)

Garn der fargen tilsettes polymeren før fiberen dannes, noen steder kalt «solution-dyed». Metoden skiller seg fra farging av ferdig fiber eller ferdig stoff og kan påvirke hvordan en farge kan skaffes. Bekreft materialet, hvilke fargetoner som finnes, begrensninger på antall og dokumentasjon for eventuelle påstander om egenskaper.

Nupping (pilling)

Små sammenfiltrede fiberkuler på stoffoverflaten, ofte der stoffet utsettes for gnag. Nupping kan prege tights, overdeler og mellomlag selv om det ikke synes på en ny stoffprøve. Avtal vurderingsmetode og hvilket utseende som godtas, ut fra hvordan plagget brukes og vaskes.

Krav til vask og holdbarhet

Fargeekthet

Motstand mot fargeendring eller avfarging ved en bestemt påkjenning, for eksempel vask, gnidning, svette eller lys. Resultatet for én påkjenning sier ikke noe om motstanden mot en annen. Bekreft metode, materiale, forhold og påkrevd karakter. Vurderingsskalaene er ikke de samme i alle testene.

Krymp

Reduksjon i stoffets eller plaggets mål etter en angitt behandling. Krymp kan endre passformen, mens andre materialer i stedet kan strekke seg eller vri seg. Registrer mål før og etter i lengde- og bredderetning, vaske- og tørkeforhold og hvor stor endring som godtas. Betegnelsen «forkrympet» er ikke nok alene.

Grep (fabric hand)

Hvordan stoffet kjennes når man tar på det: mykhet, glatthet, stivhet, overflatestruktur og lignende. Beskrivelsene er subjektive og kan tolkes ulikt. Send en tydelig merket referanse og si hvilke egenskaper som betyr mest. Deretter kan dere vurdere stoffet som blir foreslått, og eventuelle endringer etter trykk eller vask.

Fargeprøve (lab dip)

En liten innfargingsprøve som sendes inn slik at en ønsket fargetone på et bestemt materiale kan vurderes. Fargeprøven brukes til å fastsette fargen før produksjonsstoffet farges, men godkjenner verken passform eller all variasjon i produksjonen. Bekreft underlag, referanse, lysforhold og hvilken versjon som er valgt. Velger dere en lagerfarge, kan prosessen være en annen.

fargematching fra motiv til produksjonsgodkjenning

Trykkprøve (strike-off)

Et prøvetrykk som viser motivet på et bestemt underlag. Med trykkprøven kan dere kontrollere farge, detaljer og skala, men den viser ikke nødvendigvis plasseringen på et sydd plagg. Bekreft stoff og prosess, hva prøven omfatter, og hvilken referanse som godkjennes for produksjon.

Stykkliste (BOM)

En strukturert liste over materialene og komponentene som inngår i et produkt. Stykklisten knytter stoff, tilbehør og emballasje til godkjente referanser, slik at en erstatning ikke forveksles med det som er spesifisert. Bekreft hver komponent med farge og antall eller forbruk der det er relevant, og hvem som skaffer hver del.

hva en tech pack for sportsklær bør inneholde

Tilbehør (trims)

Komponenter som brukes sammen med hovedstoffet, for eksempel glidelåser, strikk, snorer, bånd, tråd og etiketter. Hva begrepet omfatter, kan variere fra tilbud til tilbud. List opp alt dere trenger, med mål, farger og leverandør eller godkjent referanse, særlig der tilbehøret påvirker passform, vask eller sikkerhet.

Ubehandlet stoff (greige)

Uferdig stoff rett fra strikking eller veving, før våtbehandling og etterbehandling. Det er ikke nødvendigvis ufarget, siden det kan være laget av farget garn. Bekreft hvor langt stoffet er behandlet og hvilken ferdig spesifikasjon som gjelder, før dere vurderer farge, mål eller grep.

Konstruksjon

Tilskjæring og søm (cut-and-sew)

Plaggproduksjon der stoffet skjæres i mønsterdeler som deretter sys sammen. Metoden gir frihet i oppdeling, materialvalg og konstruksjon, men valgene må fortsatt utvikles og godkjennes. Bekreft mønster, stoff, sømdetaljer og i hvilken rekkefølge merkingen gjøres på det aktuelle plagget. Hos Voyager Sportswear skjer tilskjæring og søm i egen produksjon.

Mønster

Formene og instruksjonene plaggets deler lages etter, med relevante trådretninger, hakk og sømmonn. Endringer i mønsteret påvirker passformen og kan også endre motivet på de tilskårne delene. Bekreft godkjent versjon, størrelsesspekter og hvem som eier mønsteret eller kan bruke det igjen, før det legges til grunn for serieproduksjon eller etterbestillinger.

godkjenning av passform, mål og gradering

Leggeplan (marker)

Et oppsett som plasserer mønsterdelene innenfor stoffets brukbare bredde før tilskjæring. Leggeplanen påvirker stofforbruket, men må ta hensyn til retning, lo, mønstermatching og andre begrensninger. Bekreft om bestemte deler må ligge i en bestemt retning eller om trykket må matche, slik at bedre stoffutnyttelse ikke endrer det godkjente plagget.

Gradering

Tilpasning av et grunnmønster for å lage de andre størrelsene. Proporsjonene endres etter fastsatte regler, ikke ved at alle mål forstørres likt. Avtal den graderte måltabellen og hvilke størrelser som skal prøves, særlig ved en ny passform eller et bredt spekter fra barn til voksen.

godkjenning av passform, mål og gradering

Størrelsessett

Prøver i utvalgte størrelser som brukes til å sjekke gradering og passform i hele størrelsesspekteret. Settet viser hvordan disse størrelsene blir, men fanger ikke nødvendigvis opp alle størrelsesproblemer. Bekreft hvilke størrelser og materialer som inngår, og hvordan mål og passform på kroppen skal vurderes.

godkjenning av prototyp, passformprøve, størrelsessett og forproduksjonsprøve

Sømmonn

Stoffet utenfor sømlinjen som trengs for å sy delene sammen. Bredden og hvordan sømmonnet behandles, påvirker monteringen og motiv nær kantene av de tilskårne delene. Bekreft sømmonnet i mønsteret og hold viktig tekst unna det avtalte sømområdet. Grafikk som går over sømmer, bør vurderes på en sydd prøve.

Sublimasjon på tilskårne deler og på metervare

Flatsøm (flatlock)

Vanlig bransjebetegnelse på en lav, flat søm der stoffkantene føres sammen og dekkes av synlig tråd. Konstruksjonene varierer, og en flat søm er ikke nødvendigvis fri for tykkelse eller gnag. Bekreft ønsket søm med en prøve eller stingreferanse, og sjekk komforten i bevegelsene plagget skal brukes til.

valg av sømmer og konstruksjon

Overlocksøm

En sammenføyning eller kantavslutning med kastesting som omslutter stoffkanten, ofte med kantskjæring i samme operasjon. Den er vanlig på strikkede stoffer, men ulike stingoppsett har ulike formål. Bekreft om sømmen skal sy sammen eller avslutte en kant, sømmonnet og hvilken elastisitet og styrke sømmen må ha.

Dekksøm (coverstitch)

Dekkende sting som brukes til falder på strikkede plagg, påsying av bånd og andre operasjoner. Avhengig av oppsettet kan trådene gi strekk og dekke kantene. Oppgi ønsket utseende eller en referanse, og kontroller faldbredde, hoppesting og bevegelse på prøven.

Trensing (bartack)

En kort, tett forsterkningssøm på et utvalgt belastningspunkt. Den kan forsterke en lommeåpning eller et feste, men riktig forsterkning avhenger av materialet og belastningen. Bekreft plassering og utførelse, og kontroller at trensingen ikke skader stoffet eller gjør det unødig stivt.

Innfattet søm (bound seam)

En søm der den ene eller begge råkantene er lukket inne i kantbånd. Den kan gi en ren avslutning og påvirke komfort og tykkelse. Bekreft hvilke kanter som skal innfattes, kantbåndets materiale og bredde, og se på innsiden av prøven der sømmen ligger mot huden.

Limt søm (bonded seam)

En sammenføyning laget med lim, noen ganger kombinert med søm. Liming er ikke det samme som sveising og gir ikke nødvendigvis en helt kantfri søm. Bekreft at materialene passer sammen, konstruksjonen, om metoden er tilgjengelig, og hvor godt sømmen holder ved den planlagte vasken.

valg av sømmer og konstruksjon

Raglanerme

Erme som går opp til halsåpningen, vanligvis med skrå sømmer fra armhulen. Raglanermet endrer formen på delene og hvordan motivet går over skulderen. Bekreft sømlinjene og passformen i bevegelse. Raglanermer har ikke alltid samme snitt, og de kan ha andre ermesømmer i tillegg.

Innsatt erme

Erme som sys inn i et definert ermehull i forstykket og bakstykket. Ermets form og hvordan det forholder seg til skulderen, påvirker passform og bevegelse. Bekreft målene for ermehull, erme og skulder samlet, og sjekk på prøven hvor langt armen når og om det er plass til plagg under, der det er relevant for idretten.

Kile (gusset)

En innsatt del som gir form, mer plass eller en annen sømføring, ofte i skrittet eller under armen. Kilen kan påvirke bevegelse og komfort, men løser ikke nødvendigvis passformproblemer. Bekreft form, materiale og sømmene rundt kilen på en prøve som blir prøvd på.

siden om tights

Linning

Konstruksjonen øverst på et underdelsplagg som holder det på plass og former det i livet. Strikk, eget stoff, fôr og snorer kan oppføre seg annerledes enn stoffet i resten av plagget. Bekreft ferdig høyde, mål i avslappet og strukket tilstand, komfort, om linningen ruller seg, og formgjenvinning i bruk.

Snor (drawcord)

Snor eller bånd som trekkes gjennom en kanal for å justere en åpning, for eksempel i linningen eller hetta. Hvor snoren kommer ut, lengden og endene påvirker funksjonen og kan utløse sikkerhetskrav, særlig på barneklær. Bekreft gjeldende designkrav, materiale og feste før prøven lages.

Innvendig benlengde (inseam)

Sømmen på innsiden av benet, eller målet langs den fra skrittet til benåpningen. Målet brukes til å beskrive lengden på shorts, tights og bukser. Bekreft start- og sluttpunkt, størrelse og om lengden inkluderer kantavslutningen. En lengde som oppgis i markedsføring, kan gjelde bare én grunnstørrelse.

kategorisiden for shorts

Livhøyde (rise)

Avstanden fra skrittet til livet, foran eller bak, på et underdelsplagg. Livhøyden påvirker dekning og passform. Definer målelinjen og om linningen er med. Sjekk deretter om plagget sitter som det skal, med høyt, middels eller lavt liv, når det brukes.

Nakkebånd

Bånd eller stoffstripe på innsiden av halsåpningen, ofte for å dekke eller stabilisere en søm. Nakkebåndet endrer avslutningen og kan påvirke komforten, men hva det skal gjøre, avhenger av konstruksjonen. Bekreft på prøven materiale, bredde, plassering og hvordan båndet oppfører seg etter vask.

Kantbånd (binding)

En stoffstripe som brettes eller legges rundt en kant for å avslutte den. Kantbåndet kan også gi en synlig kant ved halsåpning, ermehull eller andre åpninger. Bekreft ferdig bredde, farge, elastisitet og hvor stramt båndet sys på, slik at kanten ligger som den skal uten å stramme eller bølge seg.

Innlegg og strykeinnlegg (interlining og fusing)

Innlegg er et ekstra lag som støtter eller former et område av plagget. Strykeinnlegg festes med lim og varme. Innlegg kan endre grep og stabilitet i krager og knappestolper. Bekreft at innlegget passer til stoffet, og sjekk utseende og feste etter vasken dere planlegger.

Sømløs strikking (seamless knitting)

Plagget eller et formet emne strikkes mer direkte, slik at noe av tilskjæringen og sømmen faller bort. Designet og maskinene avgjør hvilke sømmer og hvilken avslutning som gjenstår, og betegnelsen garanterer verken komfort eller kompresjon. Bekreft konstruksjonen og hvordan størrelsene utvikles.

utvikling av treningsklær med tilskjæring og søm eller sømløs strikking

Plaggmål

Mål tatt på plagget etter definerte punkter og forhold, ofte med plagget liggende flatt. De brukes som referanse i produksjon og kontroll og er noe annet enn målene på personen som skal bruke plagget. Oppgi metode, størrelse, avslappet eller strukket tilstand og toleranse, og sammenlign tilsvarende mål når dere setter dem opp mot en tabell med kroppsmål.

godkjenning av passform, mål og gradering

Kroppsmål

Målene på personen plagget er laget for, for eksempel bryst, liv, hofte og høyde. De hjelper med å beskrive målgruppen og velge størrelser, men er ikke det samme som målene på det ferdige plagget. Bekreft målemetoden og hvilke antakelser om bevegelsesvidde eller elastisitet som er brukt i utviklingen av plagget.

Toleranse

Et avtalt tillatt avvik fra en spesifisert verdi eller referanse. Toleranser gjør godkjenningen mer konsekvent, men er ikke alltid et symmetrisk pluss-minus-tall. Angi egenskapen, metoden og tillatt spenn eller avvik. Mål, farge og trykkplassering må ha hvert sitt kriterium.

Grunnmønster (fit block)

Et basismønster med definert passform som brukes som utgangspunkt for beslektede modeller. Det kan gi mer ensartet passform, men et annet materiale eller en annen konstruksjon kan kreve justering. Bekreft hvem plagget er laget for, størrelse, godkjent versjon og hvilken utvikling den nye modellen fortsatt trenger.

Bevegelsesvidde (ease)

Forskjellen mellom et plaggmål og det tilsvarende kroppsmålet. Positiv bevegelsesvidde gir mer plass; negativ bevegelsesvidde forutsetter tilstrekkelig elastisitet for en tettere passform. Bekreft at målene sammenlignes på samme grunnlag, og se på bevegelse og komfort. En bevegelsesvidde som kopieres uten å ta hensyn til stoff og mønster, kan endre passformen.

Trykk, merking og etiketter

Sublimasjon

En prosess der fargestoff overføres med varme fra trykt papir til egnet polyesterstoff. Fargen trenger inn i stoffet uten eget limlag, men stoff og prosess påvirker likevel utseende og holdbarhet. Bekreft underlag, fargereferanse og prøve. Med vanlig sublimasjon kan man ikke trykke en dekkende hvit logo på mørkt stoff.

Sublimasjon på tilskårne deler

Slik lager Voyager Sportswear vanligvis drakter etter kundens design: polyesterstoffet skjæres til plaggets deler, motivet trykkes på sublimasjonspapir (overføringspapir), varmen overfører motivet til de tilskårne delene, og til slutt sys delene sammen. Metoden passer til plasserte motiver og nummerering. Før trykkingen må motivet for hver del, størrelsene, avstanden til sømmene og den godkjente størrelsesfordelingen være bekreftet.

sublimasjon på tilskårne deler og på metervare

Rull-til-rull-sublimasjon (trykk på metervare)

Trykte motiver overføres fortløpende til stoff på rull, og stoffet skjæres til etterpå når denne metoden er valgt. Metoden kan passe for gjentakende mønstre, men plasserer ikke nødvendigvis en sponsorlogo eller et nummer på hvert plagg. Bekreft mønsterrapport, leggeplan og eventuelle motiver som må plasseres hver for seg.

Kalandrering

I etterbehandling av tekstiler betyr kalandrering at stoffet føres gjennom valser for å endre overflaten eller andre egenskaper. Ved sublimasjon er en kalander en roterende varmepresse. De to betydningene gjelder ulike operasjoner. Spør derfor om tilbudet gjelder etterbehandling av stoffet eller fortløpende overføring av trykk, og hvilket materiale og resultat som er tenkt.

Slik lages en drakt med sublimasjonstrykk

Påføring med varmepresse

Varme og trykk brukes til å overføre eller feste en egnet merking på tekstilet. Resultatet avhenger av merkematerialet, stoffet og forholdene under pressingen. Bekreft kombinasjonen og plasseringen, og sjekk feste, fargeendring, pressmerker og bevegelse på en prøve.

DTF-trykk

Ved DTF-trykk (direct-to-film) trykkes motivet på en film med et tilpasset limsystem og overføres deretter til stoffet med varme. Trykket legger seg som et lag oppå stoffet, og på sportsklær betyr grep og elastisitet mye. Bekreft at stoffet egner seg, ferdig størrelse, risikoen for fargemigrasjon og hvordan trykket ser ut etter planlagt vask.

Serigrafi (silketrykk)

Ved silketrykk presses trykkfargen gjennom en klargjort sjablong ned på underlaget. Motivet kan trykkes med spotfarger eller med raster og firefargeseparasjon. Oppsettet og resultatet avhenger av design, trykkfarge og materiale. Bekreft først at metoden egner seg og er tilgjengelig, og sjekk deretter elastisitet og vask.

Broderi

Et motiv laget med sting etter en klargjort broderifil. Broderi gir et trådbasert uttrykk, men kan gi ekstra vekt eller stivhet, særlig på lette strikkestoffer. Bekreft mål, farger, forsterkning på baksiden og plassering, og sjekk lesbarhet, rynking og hvordan broderiet kjennes mot huden på en brodert prøve.

Applikasjon

Et tilskåret materiale som sys, limes eller festes med en avtalt kombinasjon av begge på plagget, slik at det danner en logo, et nummer eller et motiv. Applikasjon gir plagget et ekstra materiallag med egne kanter. Bekreft vekt, feste, komfort og vask, og om metoden er tilgjengelig for ordren.

Varmeoverføring (heat transfer)

En vid betegnelse på merking med varme, blant annet med sublimasjonspapir og ulike transfermaterialer som legges på stoffet. Ordet alene sier ikke hvilken overflate eller hvilket limsystem det ferdige trykket får. Oppgi hvilken prosess og hvilket materiale dere mener, og bekreft at det passer til stoffet, bevegelsen og vasken.

Heldekkende trykk (all-over print, AOP)

Et motiv som dekker store deler av eller hele plagget, i stedet for ett lite område. Begrepet sier hvor mye som dekkes, men ikke i hvilken rekkefølge trykkingen skjer. Bekreft om motivet plasseres på hver tilskårne del eller gjentas på metervaren, og sjekk skjøter, skala og frie felt på prøven.

Sublimasjon på tilskårne deler og på metervare

Plassert trykk (placement print)

Et motiv med fast plassering på plagget, for eksempel en brystlogo eller et ryggnummer. Plasseringen må angis med en referanse som kan gjentas på hvert plagg. En skisse alene holder ikke. Bekreft mål, avstand fra bestemte sømmer eller midtlinjer, forskjeller mellom størrelsesgrupper og godkjent merkemetode.

klargjøring av sponsorlogoer og draktmotiv

Trykkfil (artwork file)

Den digitale filen motivet produseres fra, sammen med opplysninger om størrelse, farge, plassering og versjon. Uten slike opplysninger kan filen tolkes på flere måter. Send den beste originalfilen dere har, og skriv hva som er endelig, hva som må klargjøres, og hvilke plaggvarianter filen gjelder.

klargjøring av sponsorlogoer og draktmotiv

Vektorgrafikk

Grafikk som er bygget opp av baner i stedet for et fast rutenett av piksler. Vektorgrafikk egner seg for logoer og tekst som skal skaleres, men en PDF- eller AI-fil kan likevel inneholde pikselbilder. Sjekk hva filen inneholder, skrifttypene og de endelige målene. Konvertering til konturer henter ikke tilbake bildedetaljer som mangler.

Utfall og sikkerhetsmargin

Utfall betyr at bakgrunnsmotivet går ut over en produksjonsgrense. Sikkerhetsmarginen holder viktig innhold godt innenfor det brukbare området. Begge gir rom for avvik ved tilskjæring, søm og plassering. Be om riktig mal og marginer, og hold sponsortekst unna de avtalte søm- og kantsonene.

Pantone-referanse

En fargereferanse fra et bestemt Pantone-system, angitt med full kode og suffiks. Referansen angir fargen dere sikter mot, men fargen vil ikke nødvendigvis se lik ut på alle stoffer og med alle metoder. Bekreft den fysiske referansen, underlaget, lysforholdene og prøven som brukes til produksjonsgodkjenningen.

fargematching fra motiv til produksjonsgodkjenning

Fargematching

Sammenligning av et materiale eller en merking med en avtalt fargereferanse, og justering mot den. Overflaten og lyskilden kan påvirke hvor godt fargene ser ut til å stemme. Bekreft hvilke deler som må matche eller harmonere, hvordan de bedømmes, og hvilket avvik som godtas, før produksjonsreferansen godkjennes.

fargematching fra motiv til produksjonsgodkjenning

Draktnummer

Nummer som er forskjellige fra plagg til plagg på et lag, påført på forespørsel som del av det trykte motivet eller med en annen egnet metode. Et feil eller dobbelt nummer kan gjøre et ellers riktig plagg ubrukelig. Bekreft nummerformat, størrelse og antall mot én godkjent nummerliste og én versjon av motivet.

Størrelsesfordeling og nummerering ved seriebestilling av drakter

Et område på plagget som er satt av til en sponsorlogo. Det kan være et felt i motivet og trenger ikke være en egen sydd del. Mål og plassering kan avhenge av sponsorens krav og konkurransereglene. Bekreft godkjent logo, plaggvarianter og gjeldende regler, og hvordan feltet skal se ut på barnestørrelser.

klargjøring av sponsorlogoer og draktmotiv

Vevd etikett

En etikett der motivet er vevd inn, ofte brukt til merkenavn eller størrelse. Materiale, kantavslutning og detaljgrad påvirker utseende og komfort. Bekreft mål, farger, bretting og feste, og sjekk deretter lesbarheten og hvordan etiketten kjennes mot huden på det ferdige plagget.

siden om private label

Trykt nakkeetikett

Informasjon som trykkes på innsiden av nakken, i stedet for eller i tillegg til en sydd etikett. Trykket kan erstatte en etikett som stikker ut, men må fortsatt være lesbart og egnet til formålet. Bekreft påkrevd innhold, plassering, at trykket passer til stoffet, og holdbarheten, og hvilke merkeregler som gjelder i leveringslandet.

klesmerking for ulike mottakermarkeder

Hengelapp

En lapp som henges på plagget og tas av før bruk, vanligvis med informasjon om merket eller butikken. Hengelappen presenterer og identifiserer varen, men erstatter ikke uten videre den permanente merkingen som kreves. Bekreft trykkfil, kartongkvalitet, feste, strekkodedata og eventuell pris eller produktpåstand før produksjon.

pakkespesifikasjoner, strekkoder og kartonginformasjon

Vaskeetikett

En etikett med råd om vask og vedlikehold, noen ganger sammen med fibersammensetning eller andre opplysninger. Den kan være sydd inn eller trykt, avhengig av kravene. Bekreft innhold, holdbarhet, lesbarhet og plassering for leveringslandet, og at anvisningen gjelder hele plagget, også merking og tilbehør.

Klesmerking for ulike mottakermarkeder

Utvikling og prøver

Tech pack

Spesifikasjonen som samler design, mål, materialer, konstruksjon, motiv og aktuelle etiketter eller pakkekrav. Med den jobber produksjonen og gjennomgangen av prøver ut fra samme referanse. Hold oversikt over revisjoner og åpne beslutninger. En komplett tech pack er nyttig når dere har den, men Voyager Sportswear trenger den ikke for en første forespørsel.

hva en tech pack for sportsklær bør inneholde

Prototyp (proto sample)

En tidlig utviklingsprøve, også kalt protoprøve, som brukes til å teste konstruksjon, proporsjoner eller design. Den kan være sydd i foreløpige materialer, så utseende og passform er ikke nødvendigvis som på det ferdige produktet. Avtal hva prøven skal gi svar på, og noter hvilke detaljer som fortsatt ikke er godkjent før neste trinn.

godkjenning av prototyp, passformprøve, størrelsessett og forproduksjonsprøve

Passformprøve (fit sample)

En prøve som brukes til å sjekke mål, proporsjoner og bevegelse på personer av den typen plagget er laget for. Er prøven sydd i et foreløpig stoff, sier den mindre, fordi stoffets egenskaper påvirker passformen. Bekreft formål, størrelse, materiale og målemetode for prøven, og noter rettelsene mot gjeldende måltabell.

Forproduksjonsprøve (PP-prøve)

En prøve som skal vise hele den avtalte produksjonsspesifikasjonen før serieproduksjonen settes i gang. Den beviser ikke uten videre alle forhold i produksjonen eller kvaliteten på hvert enkelt plagg. Angi materialer, konstruksjon, merking og eventuelle avvik, og noter godkjenningen og hvordan gjenstående rettelser skal kontrolleres.

godkjenning av prototyp, passformprøve, størrelsessett og forproduksjonsprøve

Forsendelsesprøve (shipment sample)

En prøve tatt ut av varene som skal sendes, og som oppbevares eller sendes som dokumentasjon. Den kan vise hva som ble produsert, men ett utvalgt plagg sier ikke noe sikkert om tilstanden til hele ordren. Bekreft uttak, merking, tidspunkt og hvordan prøven henger sammen med kontrollrapporten.

Salgsprøve (salesman sample)

En prøve laget for å presentere en kolleksjon og støtte salget. Den kan ha foreløpige detaljer eller være produsert på en annen måte enn serien. Bekreft spesifikasjonen og begrensningene før prøven brukes som produksjonsreferanse eller dere lover noe til butikkunder.

Prøvegodkjenning

En uttrykkelig beslutning om å godta bestemte sider ved en tydelig identifisert prøve før et avtalt neste trinn. Godkjenningen gjelder ikke detaljer som var foreløpige eller som aldri ble sett på. Noter dokumentversjoner, hvem som godkjente, dato og rettelser, og avklar om en betinget godkjenning gir klarsignal til produksjon.

Revisjonsrunde

En runde der et design, et dokument eller en prøve gås gjennom og endres. Resultatet kan være et nytt plagg, en revidert korrektur eller annen dokumentasjon og blir ikke alltid en helt ny prøve. Avtal hva som er inkludert, hva det koster, at kommentarene sendes samlet, og hvilken godkjenning som trengs før neste trinn.

Passformmodell

En person som prøver plaggene, slik at passformen hver gang bedømmes ut fra samme kropp. Personens mål og bevegelser gjør det lettere å tolke prøven, men én person representerer ikke alle som skal bruke størrelsene. Bekreft at personen passer til målgruppen, og hvilke andre størrelser eller brukere passformen også bør sjekkes på.

godkjenning av passform, mål og gradering

Størrelsestabell

En tabell med målene for hver størrelse, enten kroppsmål eller plaggmål. Når det står tydelig hvilke mål tabellen viser, velger ingen størrelse ut fra feil grunnlag. Bekreft hva som er målt, målemetoden, ønsket passform og versjonen før tabellen deles med spillere eller kunder.

planlegging av størrelsesfordeling for grossister og butikker

Størrelsesløp (size run)

Brukes om rekken av størrelser et plagg finnes i, og noen ganger om antallet per størrelse. Fordi ordet kan bety begge deler, kan det oppstå misforståelser i bestillinger og i samtaler om prøver. Skriv størrelsene og antallene ut, og hold størrelsesfordelingen i produksjonen atskilt fra et størrelsessett med prøver.

planlegging av størrelsesfordeling for grossister og butikker

Størrelsesfordeling

Bestillingens antall satt opp per modell og størrelse, med en sum for hver modell og, når nummer påføres, numrene for hver størrelse. Den kobler det godkjente designet til tilskjæring og pakking. Arbeid ut fra én godkjent versjon, marker reserveplagg tydelig og oppgi summer per plagg og størrelse.

Størrelsesfordeling og nummerering ved seriebestilling av drakter

SKU

En lagerenhet (stock-keeping unit) som identifiserer en salgbar variant, for eksempel en kombinasjon av modell, farge og størrelse. En bedrifts SKU er ikke nødvendigvis det samme som GS1-nummeret i strekkoden. Bekreft hvordan SKU-ene kobles til variantene, hva hvert sett inneholder der det er aktuelt, og at ordre, etiketter og pakkedata stemmer overens.

Fargevariant (colourway)

En bestemt fargekombinasjon av en modell, for eksempel hjemme- og bortedrakt i ulike design. En ny fargevariant kan bety andre materialer, et annet motiv eller andre logofarger selv om mønsteret er det samme. Oppgi hver variant, og bekreft antall, behov for prøver og hva den betyr for omfanget av tilbudet.

Modellnummer (style number)

Et nummer som gjør at samme modell kan kjennes igjen i alle dokumentene. Innkjøperen og leverandøren kan ha hvert sitt nummer, og uten en kobling mellom dem kan det bli forvirring ved etterbestillinger. Noter begge der det trengs, og hold farge, størrelse og revisjon tydelig atskilt i tech packen og ordren.

Spesifikasjonsark (spec sheet)

Et ark med utvalgte produktkrav, ofte målene, men noen ganger flere tekniske detaljer. Innholdet varierer fra bedrift til bedrift. Bekreft innhold, enheter og revisjon, og hvilke andre dokumenter om motiv, materiale eller konstruksjon som trengs for at produksjonsreferansen skal være komplett.

Designfrys (design freeze)

Et avtalt tidspunkt i revisjonsstyringen. Etter det må hver designendring gås gjennom før den kan gjennomføres. Designfrysen hindrer at produksjonen får motstridende instruksjoner, men gjør ikke alle sene endringer umulige. Oppgi hvilke filer eller detaljer som er låst, og bekreft gjennomførbarhet, kostnad, tidsplan og ny godkjenning ved endringer.

Planlegg produksjonen mot en sesongstart eller et arrangement

Kvalitet og regelverk

Kvalitetskontroll

Kontroll av materialer eller varer mot bestemte krav og et avtalt omfang. Kontrollen kan dekke utseende, mål, utførelse og pakking, men laboratorietester er ikke nødvendigvis med. Bekreft referanser, om det tas stikkprøver eller kontrolleres hvert plagg, hvordan det rapporteres, og hvordan funn følges opp.

planlegging av kvalitetskontroll for sportsklær

Kontroll underveis i produksjonen (inline inspection)

Kontroller som gjøres mens produksjonen pågår. De kan fange opp feil som gjentar seg, før flere varer blir berørt, men nytten avhenger av hva som kontrolleres og når. Avtal trinn, kriterier, dokumentasjon og hvem som har ansvaret for å rette feil. Begrepet i seg selv sier ikke hvordan kontrollen er lagt opp.

Sluttkontroll

Kontroll av ferdige varer når produksjonen har nådd en avtalt ferdiggrad, før varene frigis eller sendes. Pakkingen kan være helt eller delvis ferdig, avhengig av hva kontrollen skal omfatte. Bekreft hvordan partiet defineres, hvordan stikkprøvene tas ut, hvilke egenskaper som kontrolleres, og hvordan det rapporteres. En godkjent stikkprøve garanterer ikke at hvert plagg er feilfritt.

AQL

Acceptance quality limit: en parameter i en stikkprøveplan som brukes sammen med planens øvrige regler. AQL gir grunnlag for å godta eller avvise partiet, men er ingen garanti for feilprosenten i de leverte varene. Avklar med kontrolløren standard og versjon, parti, kontrollnivå, feilklasser og grensene for godkjenning og avvisning.

planlegging av kvalitetskontroll for sportsklær

Feilklassifisering

Inndeling av avvik etter hvor alvorlige de er, ofte som kritiske, store eller små. Klassifiseringen påvirker utfallet av kontrollen, men samme kosmetiske feil eller merkefeil kan veie ulikt fra produkt til produkt. Avtal eksempler og hvordan feil telles. En toleransegrense opphever ikke sikkerhetskrav eller lovkrav.

Måltoleranse

Avviket partene har avtalt at et målepunkt på plagget kan ha. Toleransen gir bare mening i kontrollen når begge parter måler med samme metode og under samme forhold. Toleransene bør passe til materialet og detaljen og stå i måltabellen. Avtal også hva som skjer med mål utenfor toleransen.

godkjenning av passform, mål og gradering

Vasketest

En test der et tekstil eller et plagg vaskes etter en angitt metode og deretter bedømmes. Testen kan avdekke endringer i mål, farge, overflate eller merking, men gjenskaper ikke alene hele levetiden. Bekreft prosedyre, tørking, antall vask, hvilken prøve som testes, og kriteriene. En uformell prøvevask er ikke det samme som en standardisert test.

Krav til vask og holdbarhet

Vaskeanvisning

Råd om vask og vedlikehold av hele plagget, i tekst eller med et egnet symbolsystem. Stoff, tilbehør og merking kan tåle ulik behandling. Bekreft at anvisningen bygger på et sikkert grunnlag, og hvilke krav leveringslandet stiller til innhold, format og holdbarhet. Etiketten fra en annen modell passer ikke nødvendigvis.

Merking av fiberinnhold

Opplysning om fibersammensetningen i et tekstilprodukt, etter reglene som gjelder i markedet. Fibernavn, hvordan ulike deler behandles, og hvordan opplysningene presenteres, kan variere, så materiallisten må kunne dokumentere det som står på etiketten. Bekreft sammensetningen, hvilke språk som kreves, og hvem som kontrollerer det godkjente innholdet før trykking.

klesmerking for ulike mottakermarkeder

Opprinnelsesmerking

Angivelse av hvor produktet har sin opprinnelse, ofte som «Made in». Opprinnelsen fastsettes etter gjeldende regler. Avsenderadressen eller ordlyden på etiketten avgjør den ikke alene. Bekreft om merking kreves i leveringslandet, riktig land og hvordan det skal stå. Et A.TR-dokument er ikke et opprinnelsesbevis.

Testrapport

Dokumentasjon av en test på en identifisert prøve, med metode, forhold og resultater. Rapporten dokumenterer bare de egenskapene og det omfanget som er testet, og kan ikke underbygge andre påstander om produktet. Sjekk at rapporten gjelder det foreslåtte materialet eller ordren, og se på laboratorium, dato, enheter og eventuelle godkjenningskriterier.

Fukttransport, tørking og pusteevne forklart

Tredjepartskontroll

Kontroll utført av et uavhengig kontrollselskap etter et avtalt oppdrag og omfang. Den kan gjøres under produksjonen eller på ferdige varer, og den erstatter ikke alle leverandørens egne kontroller. Bekreft hvem som bestiller og betaler, tilgang, tidspunkt, referanser og hva funnene betyr for frigivelsen.

planlegging av kvalitetskontroll for sportsklær

Sertifiseringsomfang

Grensene for hva en sertifisering dekker, for eksempel en organisasjon, et anlegg, en prosess, et produkt eller et styringssystem. Et ekte sertifikat kan likevel være uten betydning for plagget dere spør etter. Sjekk standarden, innehaveren, hvilke aktiviteter som dekkes, status og datoer, og eventuell produkt- eller transaksjonsdokumentasjon som påstanden krever.

resirkulerte materialer og sertifiseringspåstander

Sporbarhetskjede (chain of custody)

Et dokumentert system som følger materialet gjennom bestemte ledd i leverandørkjeden. Det kan underbygge en påstand om sertifisert innhold når kravene i den aktuelle ordningen er oppfylt. Bekreft hvilke organisasjoner, registreringer og transaksjonsdokumenter som gjelder. Et sertifikat tidligere i kjeden dekker ikke nødvendigvis alle påstander om det ferdige produktet.

Innkjøp og logistikk

MOQ (minsteantall)

Minimum order quantity: det laveste antallet en leverandør tar imot for et bestemt omfang. Antallet kan gjelde per modell, materiale, farge, motiv eller et annet grunnlag, og det påvirker hvordan kolleksjonen planlegges. Spør hver leverandør hva minsteantallet gjelder, og hvor høyt det er for bestillingen dere planlegger. Hos Voyager Sportswear er minsteantallet 100 plagg per modell.

Ledetid (lead time)

Tiden fra et angitt startpunkt til et angitt sluttpunkt. Den kan gjelde utvikling, produksjon eller levering, så ordet alene sier ikke når varene er fremme. Bekreft milepælene, om det regnes i kalenderdager eller arbeidsdager, hva tiden avhenger av, og om transport eller tid til gjennomgang er med.

Planlegg produksjonen mot en sesongstart eller et arrangement

Prøvetid (sampling lead time)

Tiden leverandøren oppgir for et avtalt prøvetrinn. Den kan påvirkes av om materialene er tilgjengelige, av utviklingsarbeidet og av revisjoner, og leverandører regner ikke alltid fra samme start- og sluttpunkt. Bekreft hvilket underlag som trengs, når prøven ventes sendt, hva som er inkludert, og hvor mye tid dere selv trenger til gjennomgang og transport. Et fast antall dager kan dere ikke gå ut fra.

Produksjonstid (production lead time)

Tiden som er satt av til å produsere det avtalte omfanget. Det bør gå klart fram hva som må være på plass før tiden begynner å løpe, og om etterbehandling og pakking er med. Bekreft godkjenninger, materialer, antall og kommersielle forutsetninger, og hold datoen varene er klare på fabrikken atskilt fra datoen de er fremme.

Tilbudsforespørsel (RFQ)

Request for quotation: en forespørsel der leverandøren blir bedt om å prise og beskrive arbeidet som foreslås. Forespørselen knytter produktet til de kommersielle rammene, også når noen detaljer fortsatt er åpne. Beskriv plagget, omtrentlig antall, designet dere har, leveringssted og dato, og marker hvilke beslutninger dere vil ha hjelp til.

Tilbudets omfang

Arbeidet, varene og tjenestene et tilbud dekker, med forutsetninger og unntak. Omfanget avgjør om to priser gjelder sammenlignbare produkter. Bekreft materialer, utvikling, merking, etiketter, pakking, tester og levering, hvilken revisjon av spesifikasjonen tilbudet bygger på, og hvor lenge prisen gjelder.

slik ber dere om sammenlignbare tilbud på sportsklær

Grunnlag for stykkpris

Forutsetningene om produkt og handelsvilkår som stykkprisen bygger på. Prisen avhenger av antall, varianter, materialer, merking og hva som regnes som én enhet. Bekreft om prisen gjelder per plagg, sett eller pakke, og hvilke separate kostnader eller leveringskostnader som kommer i tillegg.

Samlet innkjøpskostnad (landed cost)

Hva det koster å få de spesifiserte varene fram til et bestemt leveringssted, med postene for produksjon, transport, import og håndtering. Med samlet innkjøpskostnad blir det lettere å sammenligne tilbud med ulikt leveringsomfang. Pass på at ingen kostnad telles to ganger, og bekreft hvordan fradragsberettiget avgift og valutaen dere sammenligner i, skal behandles.

Slik setter dere opp en kalkyle for samlet innkjøpskostnad

Incoterms

ICC-regler som fordeler bestemte leveringsplikter, kostnader og risiko ved varesalg. Reglene sier ingenting om plaggets kvalitet, betalingsvilkår eller når eiendomsretten går over. Oppgi avtalt regel, navngitt sted og utgave, og sjekk hvordan transport, forsikring og tollbehandling er fordelt.

slik setter dere opp en kalkyle for samlet innkjøpskostnad

OEM

Original equipment manufacturer. I klesbransjen brukes begrepet vanligvis om produksjon etter kundens design eller spesifikasjon. Bruken varierer, og ordet sier ikke i seg selv noe om merking, innkjøp av materialer eller eierskap. Beskriv underlaget dere har og utviklingen som trengs, og bekreft ansvar og godkjenninger i ordren.

ODM

Original design manufacturer. Brukes vanligvis når leverandøren bidrar til eller står for designet av produktet. ODM kan bety alt fra ny merking av en eksisterende modell til utvikling eller tilpasning. Bekreft hvilket arbeid som er inkludert, rettighetene til designet, hvilken gjenbruk som er tillatt, og prøvegodkjenningene. Kort tid og eksklusivitet følger ikke av begrepet.

OEM, ODM, private label og full pakke

Private label

Varer som én bedrift produserer og en annen selger under eget merke. Produktet kan være utviklet spesielt eller tilpasset fra et eksisterende design. Egen etikett gir ikke i seg selv eksklusivitet. Bekreft hvem som har ansvaret for design, innkjøp av materialer, merkegrafikk, påkrevd produktinformasjon og pakking.

Full pakke (full package)

En ordning der leverandøren vanligvis står for både innkjøp av materialer og produksjon av plaggene. Omfanget varierer, og full pakke betyr ikke at alle operasjoner gjøres i leverandørens egen produksjon. List opp hvilke oppgaver innen utvikling, materialer, produksjon, testing, pakking og levering som er med, og hva dere selv må levere.

OEM, ODM, private label og full pakke

CMT (cut, make, trim)

Cut, make, trim: en ordning der kunden vanligvis leverer materialene og fabrikken står for tilskjæring, søm og ferdiggjøring. Hvordan mønster, tilbehør og etterbehandling håndteres, varierer. Bekreft hva som skal leveres, i hvilket antall og hvilken stand, når det kommer fram, og hvem som har ansvaret hvis noe mangler eller materialene ikke egner seg.

White label

Brukes ofte om et eksisterende produkt som flere bedrifter selger under hvert sitt merke. Produktet kan da skille seg mindre ut, og det er handelsvilkårene som avgjør hvilke endringer som er tillatt, og om det finnes eksklusivitet. Bekreft produktet, tilpasningene, etikettene og rettighetene. Begrepet alene avgjør ikke dette.

OEM, ODM, private label og full pakke

Bruk av underleverandører (subcontracting)

At en annen bedrift utfører en del av det avtalte arbeidet. Det kan gi tilgang til spesialkompetanse, men materialer eller instruksjoner må da overføres. Bekreft hvilken operasjon det gjelder, hvor den utføres, kvalitetskontroll, konfidensialitet og eventuelle krav om godkjenning, og at avtalen sier hvem som har ansvaret for den ferdige ordren.

Egen produksjon og underleverandører

Kapasitet

Hvor mye arbeid en produsent kan utføre i en periode under angitte forhold. Kapasiteten varierer med hvor komplisert plagget er, med ressursene og med ordrene som allerede ligger inne. Spør om det er ledig kapasitet for produktet og datoen dere har. Antall ansatte eller maskiner betyr ikke at det er reservert plass til ordren.

Etterbestilling

En ny bestilling av en modell som er levert før. Den kan bygge på godkjent arbeid, men materialer, motiv, antall og handelsvilkår kan ha endret seg. Oppgi referansen fra forrige ordre og hva som er endret, og bekreft gjeldende minsteantall, pris, behov for prøver og tidsplan før ordren settes i gang.

Kartongpakking

Pakking av varer i transportkartonger etter en avtalt fordeling. Pakkingen påvirker telling, beskyttelse og mottak, særlig når det gjelder sett eller flere mottakere. Bekreft innhold, regler for blandede størrelser, kartongmerking, grenser for mål og vekt og pakklisten. Det er ikke gitt at hver kartong bare inneholder én størrelse.

Polypose

En plastpose som brukes til å pakke ett plagg, et sett eller en annen avtalt enhet. Posen kan beskytte og identifisere innholdet, men er ikke i seg selv en fullstendig pakkespesifikasjon. Bekreft materiale, lukking, innhold per enhet, etiketter og eventuelle krav til emballasje eller advarsler i leveringslandet.

Strekkode (EAN)

Et maskinlesbart symbol i EAN/UPC-familien som koder en identifikator, for eksempel et GTIN. Symbolet og produktdataene er to forskjellige ting, og en strekkode kan skannes uten problemer og likevel vise til feil plagg. Bekreft at dataene er autorisert, koblingen til variantene, kravene til trykk og eventuell påkrevd verifisering.

pakkespesifikasjoner, strekkoder og kartonginformasjon

Pakkliste (packing list)

Et dokument som beskriver varene og pakkeenhetene i en forsendelse. Pakklisten gjør det lettere å stemme av antall og finne varene ved mottak, men den må vise hvordan varene faktisk er pakket. Bekreft kartongmerking, innhold, totaler og vekt eller mål der det trengs, og at listen samsvarer med etiketter og handelsdokumenter.

Mottaksdato (in-hand date)

Datoen varene må være fysisk fremme på leveringsstedet. Den er ikke den samme som datoen varene er klare på fabrikken, og ved et arrangement kan den måtte ligge en stund før, slik at det blir tid til sortering eller utdeling. Oppgi adresse og formål, sett av tid til mottak, og bekreft hva tidsplanen forutsetter om transport.

Bakoverplanlegging (backward schedule)

En plan som regnes bakover fra datoen varene må være fremme eller tas i bruk, gjennom oppgavene og avhengighetene som gjelder. Den viser når utvikling, godkjenninger og produksjon senest må være i gang. Bruk bekreftede varigheter i stedet for generelle ledetider, og vis tid til gjennomgang, transport og buffer tydelig i planen.

Planlegg produksjonen mot en sesongstart eller et arrangement

Bruk begrepet i en tydelig beskrivelse

Bruker en leverandør eller kunde et annet ord, bør dere skrive hva som menes, og legge ved en skisse, en referanse eller et mål der det hjelper. «Jersey» kan for eksempel bety både et plagg og et stoff, og «vest» er et ermeløst ytterplagg på norsk, men ofte en singlet på britisk engelsk. Et bilde og en spesifikasjon fjerner tvilen.

I ressursene for innkjøpere finner dere praktiske arbeidsark og grundigere veiledninger. Vil dere snakke med oss om et produkt, kan dere sende idéen eller referansen med omtrentlig antall, motivet dere har, og leveringssted og dato. Marker gjerne detaljene dere vil ha hjelp til å avgjøre.