På denne siden
Godkjenning av passform på sportsklær begynner med at måltabellen for modellen avtales. Deretter prøves et prøveplagg i grunnstørrelsen på en person med passende mål, og plagget måles flatt mot de avtalte toleransene. Gradering av plagg gjør grunnmønsteret om til de andre størrelsene, og trinnene trenger ikke være like store. Ved godkjenning av størrelsessettet kontrolleres størrelsene mot spesifikasjonene før måltabellen blir endelig. En størrelsesbetegnelse sier ikke alene hvordan plagget sitter, så måltabellen bør være avtalt før spillerne velger størrelser eller dere planlegger antall for butikksalg.
Utgangspunktet kan være en egen måltabell, et referanseplagg eller en passform dere vil forbedre. Voyager Sportswear kan snakke med dere om utvikling og prøver som gjør dette utgangspunktet til en godkjent plaggspesifikasjon.
Skill mellom kroppen og plagget
Kroppsmål beskriver den som skal bruke plagget, mens plaggmål beskriver det ferdige plagget, ofte målt flatt ved navngitte målepunkter. Bevegelsesvidden er forskjellen mellom tilsvarende kropps- og plaggmål. En løs overdel har plass utenpå kroppen, mens enkelte tettsittende plagg i elastisk stoff har negativ bevegelsesvidde.
Sammenlign bare mål som tilsvarer hverandre. En halv brystvidde målt flatt kan ikke settes direkte opp mot brystomkretsen på kroppen. En størrelsestabell for kunder bør si om den viser kroppsmål eller plaggmål. Begge deler fungerer, så lenge det går fram hva tallene betyr og hvordan de er målt.
«Europeiske størrelser», «unisex» eller en aldersbetegnelse er ikke nok til at fabrikken kan fastsette passformen. Et unisex-spekter kan bygge på et felles grunnmønster utviklet for dem som skal bruke plaggene, og det er ikke nødvendigvis et herremønster. Størrelser for dame, herre og barn kan kreve ulike proporsjoner og egne valg i utviklingen.
Fastsett grunnpassform og målemetode
Velg en representativ grunnstørrelse, og se på prøven både på en person med passende mål og liggende flatt. Prøven bør være sydd i stoffet som skal brukes. Brukes et midlertidig stoff, noterer dere hva det gjør vanskelig å bedømme. Test de bevegelsene idretten krever, med eventuelle klær eller beskyttelsesutstyr under plagget.
| Måleområde | Hva målemetoden må angi |
|---|---|
| Bryst eller hofte | Nøyaktig høyde på plagget, og om det måles flat bredde eller omkrets |
| Kroppslengde | Start- og endepunkt ved nederkanten, foran og bak hvis de er ulike |
| Erme | Startpunkt, målelinje og om mansjetten er inkludert |
| Linning | Om den måles avslappet eller strukket, og hvordan den strekkes |
| Livhøyde og innvendig benlengde | Referansepunkter i sømmene og hvilken linje som følges |
| Åpninger og nederkanter | Ferdig bredde, om den måles flatt, og om det måles fra kant eller sømlinje |
En skisse med kodede målepunkter hindrer misforståelser der ord ikke strekker til. For hvert punkt noteres spesifisert verdi, målt verdi på prøven, toleranse og kommentar. Toleransene avtales med fabrikken ut fra stoff, konstruksjon og hvor viktig hvert punkt er, for det finnes ikke ett akseptabelt avvik som gjelder alle sportsplagg.
Planlegg graderingen gjennom hele spekteret
Gradering tilpasser grunnmønsteret til de andre størrelsene, og endringene trenger ikke være like store for hvert mål eller hvert størrelsestrinn. Før måltabellen regnes som endelig, bør størrelsesbetegnelser, mål gjennom hele spekteret og eventuelle egne grunnmønstre være avtalt.
Avklar hvilke størrelser som skal prøvesys. For et innarbeidet mønster kan det holde med et utvalg som tar med de viktigste ytterstørrelsene, mens et nytt eller uvanlig bredt spekter kan kreve flere kontroller. Et komplett størrelsessett gir mer dokumentasjon, men ingen prøveplan garanterer at alle passformproblemer blir oppdaget.
Hver prøvestørrelse måles mot spesifikasjonen for sin størrelse, og der det lar seg gjøre, prøves plaggene på personer med passende mål i ulike deler av spekteret. En prøve som stemmer med tabellen, kan likevel avsløre et proporsjonsproblem. Ermehullet eller livhøyden kan for eksempel måtte justeres selv om totalbredden er riktig.
Fra passformkommentar til revisjon
En god kommentar angir størrelsen og målepunktet og beskriver resultatet dere vil ha. «Størrelse XL, kroppslengde foran: øk med 2 cm i forhold til gjeldende godkjente tabell, og bekreft hva det gjør med lengden bak og med motivet» er lettere å følge opp enn «XL ser kort ut». Tallet er bare et eksempel på formuleringen, ikke et anbefalt graderingstrinn.
Ligger et mål utenfor toleransen, går dere gjennom mønster, tilskjæring, søm, hvordan materialet oppfører seg og målemetoden. Et avvik fra tabellen sier ikke i seg selv hva årsaken er. Avtal rettelsen og hvilken dokumentasjon som trengs før godkjenning.
Den godkjente måltabellen bør alltid henge sammen med riktig versjon av prøve, stoff og konstruksjon. Spør hvordan mønstre og dokumentasjon oppbevares med tanke på etterbestillinger. Det er ikke gitt at de lagres eller er tilgjengelige på ubestemt tid.
Bruk de godkjente størrelsene i bestillingen
Størrelsesfordelingen for et lag eller et arrangement bygger på de avtalte størrelsene og definerer dem ikke på nytt. Del størrelsesveiledningen før størrelsene samles inn, og skill tydelig mellom barne- og voksenstørrelser. For butikkordrer er antall per størrelse en egen beslutning om størrelsesfordeling, basert på markedet og de salgstallene dere har.
Til seriebestillinger av drakter finnes veiledningen om størrelsesfordeling og nummerering, og til planlegging av engrosordrer veiledningen om størrelsessortiment. Endres passform eller stoff senere, går dere gjennom de berørte størrelsene og dokumentene på nytt før en etterbestilling bekreftes.
Spørsmål og svar
Hva er gradering i produksjon av sportsklær?
Gradering er justeringen av mønsteret i grunnstørrelsen som gir de andre størrelsene i en kolleksjon av sportsklær, og endringene trenger ikke være like store for hvert mål eller hvert størrelsestrinn. Før tabellen regnes som endelig, bør størrelsesbetegnelser, mål gjennom hele spekteret og eventuelle egne grunnmønstre (fit blocks) være avtalt, for eksempel egne proporsjoner for dame, herre eller junior. En unisex-kolleksjon kan bygge på et felles grunnmønster utviklet for dem som skal bruke plaggene.
Hvilke størrelser bør prøvesys ved godkjenning av et størrelsessett for sportsklær?
Hvilke størrelser som bør prøvesys ved godkjenning av et størrelsessett, avhenger av hvor innarbeidet mønsteret er. For et innarbeidet mønster kan et utvalg med de viktigste ytterstørrelsene være nok, mens et nytt eller uvanlig bredt størrelsesspekter kan kreve flere kontroller. Et komplett størrelsessett gir mer dokumentasjon, men ingen prøveplan garanterer at alle passformproblemer blir funnet. Hver prøvestørrelse måles mot spesifikasjonen og prøves på personer med passende mål der det er praktisk mulig.
Hvordan skriver vi gode kommentarer etter en passformprøve på sportsklær?
Passformkommentarer til en prøve bør angi størrelse, målepunkt og resultatet dere ønsker. «XL ser kort ut» er for vagt. Be heller om å øke lengden foran i XL med et bestemt mål, og om å få bekreftet hvordan det påvirker lengden bak og motivet. Når et punkt ligger utenfor toleransen, kontrollerer dere mønster, tilskjæring, søm, hvordan materialet oppfører seg og målemetoden før rettelsen avtales.